Husarbeid setter få varige spor etter seg. Arbeidet står lavt i anseelse, og husarbeidets historie har sjelden interessert de som har skrevet historie.
OPPE FØRST OG SIST I SENG presenterer husarbeidet i Norge fra 1850 til i dag, og bringer skjulte deler av vår historie opp'j dagen. Boka viser et bredt mangfold: Fra Hanna Winsnes' rikholdige embetshushold til den fattige fiskerhytta ved havet, fra storgårdshusholdet med alle skinkene på stabburet til livet på sultegrensa i det tidligere industrihusholdet i byen, fra vannbæring til «alle tekniske hjelpemidler», og fram til vår egen tids dobbeltarbeidende yrkeskvinne.
Denne boka handler først og fremst om den gifte kvinnen, hun som bar «tittelen» matmor eller husmor. Men historien om husarbeidet handler også om tjenestejentene, døtrene og de gamle kvinnene. (Litt handler den også om menn).
Den røde tråden i «OPPE FØRST OG SIST I SENG» er utviklingen fra det gamle sjølbergingshusholdet og fram mot dagens forbrukersamfunn. Hvilken rolle spilte tjenerskapet? Hva med teknologiske nyvinninger? Hvordan har nedgangen i barnetallet påvirket husmorrollen? Har den moderne husmor slik vi kjenner henne i dag, med begrensete arbeidsoppgaver innen hjemmets vegger, egentlig noen lang historisk tradisjon? Hvordan har husmororganisering påvirket husmorrollen? Gjennom levende tekst og et rikholdig illustrasjonsmateriale gir denne boka svar på mange spørsmål. Den henvender seg til alle som ønsker å vite mer om «det skjulte Norge», og vil være en uvurderlig kulturhistorisk kilde å øse av.
