I 1998 er det 150 år siden det første kullgassverket ble bygget i Norge. Samtidig kan Norge markere sine første 25 år som deltaker i dett moderne, internasjonale naturgassindustrien: Rent formelt var det Ekofisk-avtalene i januar og etableringen av gasstransportselskapet Norpipe i mai 1973 som markerte begynnelsen på en industriell epoke som har vært full av dramatikk, storslåtte utbyggingsprosjekter for milliarder av kroner, teknologiske sjumilssteg og en kontinuerlig utvikling av norsk kompetanse som ruver i den internasjonale industrien. I løpet av disse 25 årene er Norge blitt verdens åttende største gassprodusent. Samtidig rommer epokenen sammenhengende og heftig debatt om energispørsmål, utvinningstempo, anvendelse av nasjonale petroleumsressurser og en tilsynelatende evig krangel om miljøpolitikken.

25 år er en kort epoke historisk sett. Ikke minst med tanke på at Norge også har en lang og tilsynelatende «glemt» forhistorie som betydelig gassbruker: Hele 16 norske bygassverk produserte energigass på basis av kull over en periode på 136 år, mellom 1848 og helt frem til 1984 da det siste gassverket ble lagt ned. Siden den gang har spørsmålet om økt bruk av naturgass til energiformål i Norge vært en gjenganger i den løpende samfunnsdebatten.

Som oljen har også naturgassen sin historie. Den begynte allerede for mange tusen år siden da kinesiske bønder ledet metangassen i bambusrør og brukte den til både koking av mat og i en rekke småindustrielle sammenhenger. I oldtiden og antikkens Europa ble gassen sett på som noe guddommelig, og «den evige ilden» fra kildene ble en del av de religiøse ritene.

I den vestlige verden har gass produsert på basis av kull vært tilgjengelig som energikilde i nærmere 200 år. Først som lysgass, siden til mer energikrevende formål i industrien og til oppvarming og matlaging for folk flest. Allerede i 1821, nesten et halvt hundre år før den moderne oljeindustrien kom i gang, ble naturgassen tatt i bruk som energikilde i USA. Det var imidlertid først etter 2. verdenskrig at naturgass ble et energipolitisk tema i Europa, etter betydelige funn i både Russland, Italia, Frankrike og Nederland. Gigantfunnet i Groningen i Nederland i 1959 var også den direkte foranledningen til at de internasjonale olje- og gasselskapene begynte å lete etter petroleum i Nordsjøen.

Dette er bare noen av de mange nasjonale og globale energihistoriske perspektivene Blått Gull, Historien om Naturgassen, forsøker å trekke opp. Boken er skrevet av redaktør og journalist Steinar Arneson i fagbladet GassForum.