Kvinner, kyr og krise : En undersøkelse av bruk av naturressurser med kvinneperspektiv i Skjåk 1865-1920
Mari Sundbye Forberg
Bok · Bokmål · 2021
| Utgitt | Trondheim : NTNU , 2021
|
|---|---|
| Omfang | 68 s. : ill.
|
| Opplysninger | Har bibliografi, register. - I denne oppgaven analyserer jeg bruken av naturressurser, den lokale tilpasningen til ytre hendelser, og kvinnenes rolle i dette i Skjåk i Gudbrandsdalen mellom 1865 og 1920. Skjåk er en tørr kommune med svært mye utmark. 95 % av kommunen er bygdeallmenning. Allmenningen la føringer på ressursbruken, og det var et skille mellom de med eiendomsrett og de med bruksrett. Perioden fra 1865 og framover blir ofte omtalt som en endringsperiode, det store hamskiftet. Formålet ved denne undersøkelsen er å kombinere innsikt i bruk av naturressurser med et kvinneperspektiv. Jeg hevder at seterdriften, som var kvinnenes domene, var en viktig brikke i tilpasningen. Jeg utfordrer også ideen om et dramatisk hamskifte med store endringer. For å svare på problemstillingen undersøker jeg hvilke ressurser som var i bruk mellom 1865 og 1920. Et viktig utgangspunkt er å undersøke hvilke ressurser som var i bruk i Skjåk, til hva, og på hvilke måter. Jeg diskuterer hvilke endringer vi kan se fra 1865 til 1920, hvorfor, og hvilke aktører som var en del av dette. Jeg undersøker i tillegg på hvilken måte naturbruken var en del av en markedstilpasning. For å undersøke kvinnenes rolle i utnyttelsen av naturressursene, vil jeg analysere arbeidsdelingen innad i husholdene. Metodene brukt i denne oppgaven er en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode. Kildene jeg har brukt er fremst folketellinger og jordbrukstellinger, samt lensmannsberetninger, amtmannsberetninger, aviser og nedskrevne minner. I tillegg har jeg anvendt litteratur og teori for å supplere bildet av bygda. I husholdsanalysen har også matrikkelen vært en viktig kilde. Kildesituasjonen varierer i løpet av oppgaven. I tillegg til en tekstanalyse, har jeg utført en husholdsanalyse. Der sammenlikner jeg store og små gårder, og undersøker hvordan bruken av naturen og kvinnenes rolle varierte. Denne analysen er gjort i både 1865 og 1920, for å få frem endringer over tid. Sett sammen med innsikt fra litteraturen og andre kilder, gir den et bredt bilde av bruken av naturen i Skjåk. Min undersøkelse viser at skjåkværene brukte svært mange ulike naturressurser. Selv om hvilke som var mest intensivt i bruk endret seg, var perioden likevel preget av kontinuitet. Ytre endringer førte til lokale reaksjoner, formet av de naturgitte forutsetningene. Kvinnene hadde en svært viktig rolle i bruken av naturressursene, særlig gjennom seterdriften.
|
| Emner | |
| Dewey | 333.73 (hovednummer)
|
| Hylleplass | 333.73 F
|