Afrolatin via Dakar
Musikk på CD Flerspråklig 2011 · Afro-Cuban music
| Medvirkende | Cissé, Maki (utøver)
|
|---|---|
| Utgitt | Paris : Discograph , 2011
|
| Omfang | 2 CD'er (2 timer og 33 min.)
|
| Opplysninger | Discograph: 3237562. - Se hefte for oversikt over hvilke land de enkelte band og artister kommer fra.. - CD 1: El Guanganco ; Caïna ; Lamento Cubano ; Baila mi gente ; Viva Super Eagles ; El Monte ; Viva Africa, Viva Senegal ; Como El Macao ; Mathiaky ; Santa Barbara ; Vamos pal monte ; Dioubo ; Kanoute ; Niyo ; Bayilen di yelwane ; CD 2: Gouye guy ; Tagu nein len ; Diamono ; Sibouten ; Aminata ; Regrets ; Me voy para villas ; Fethial way sama khol ; Olelelaye ; A comer lechon ; Si tu no vienès ; Jarraaf ; Cuano Llegare ; Babalu ; Sama khol fatou diop ; Con El sabor ; Papa Ndiaye. - Laba Sosseh - Super International Band ; Raymond et Negro Orchestra ; Amara Touré ; Baobab ; Super Eagles ; Fonseca ; Orchestre Dakar Band ; Maki Cisse ; Star Number One ; Star Band De Dakar ; Idy Diop ; Tropical Band ; UCAS ; Star Number One De Dakar ; Sabor Band De Dakar ; Xalam ; Fonseca et Les Anges Noirs. - I den første halvdelen av det 20ende århundre delte de europeiske kolonimakter det afrikanske kontinent etter eget forgodtbefinnende og påtvang en type utvikling. Byenes havnekvarter fikk en ny type energi og elektrisitet ble etterhvert innført. Med sjøtransporten kom 78 platene fra Amerika, og de ble ofte tatt med av latin-amerikanske sjøfolk. Av den gunn fikk cubansk musikk en særlig innflytelse på den musikalske utviklingen langs hele den afrikanske kystlinje. Med det merkbare unntaket av Mali og Etiopia, fikk hvert eneste land med kystlinje en massiv musikalsk utvikling. Mens innlandet utviklet alternative uttrykksmåter, enten grunnet en mangel på sentrale artister, dårlig utviklet musikkindustri, små populasjoner, færre kulturelle påvirkninger, eller en kombinasjon av nevnte faktorer. Hele den atlantiske fronten ble et kreativt laboratorium, med den cubanske musikken som viktigste kilde. På slutten av 1940-tallet begynte lokale orkestre i byer som Saint-Louis, Dakar, Conakry, Abidjan, Cotonou, Porto Novo, Lagos, Douala, Lunada og Brazzaville å ta etter og improvisere fra de cubanske sjømennenes 78 plater som de spilte på små kafeer. Genre som guajira, bolero, pachanga og cha-cha-cha begynte å bre seg over kontinentet via havnebyene, hovedstedene og de kommersielle sentra. Platene begynte å produseres, krystallradioen dukket opp mange steder, og mange orkestre og musikere arvet eller fikk tak i brass-instrumenter fra militærorkestre.Og utviklingen av gitaren, særlig i land som Kongo og Guinea, førte til et fundament for utviklingen av moderne afrikansk musikk eller moderne afrikanske musikkgenre. Det er derfor mange likheter mellom "afrikansk" og cubansk musikk, som bruken av perkusjon i rytmen og dansen og i de vokale modulasjoner. En trend utviklet seg for å retolke ovennenvte cubanske stilarter, men også karibisk musikk og jazz og rhythm and blues ble benyttet.
|
| Emner | |
| Sjanger | |
| Dewey |
