Eilert Sundt (1817-1875) er vårt største navn innenfor samfunnsvitenskapene. Han var en banebryter for en sosiologisk kartlegging av bondebefolkningens og arbeiderklassens levekår, en skarpsindig og nitid forsker, og samtidig glødende opptatt av folkeopplysning og sosiale reformer.
Fra 1850 av utgav Eilert Sundt- på grunnlag av helt selvstendige, persontige undersøkelser - en lang rekke skrifter, om fantefolket, om dødeligheten, om giftermål, om sedelighetstilstanden, om edrueligheten, om bygningsskikker, om husfliden, om renslighetsstellet, om huslivet. Hans skrifter kom til å få stor betydning - ikke minst for realismens forfattere.
Om huslivet i Norge (1873) er skrevet som en fortsettelse av Sundts til dels sterkt omstridte hovedverk, Om renligheds-stellet i Norge (1869), Den imøtegår også noe av kritikken som ble reist mot Sundts forskningsmetode i dette verket, som var innlevert som svar på en prisoppgave om «det kvindelige stel» på Vestlandet - bygget på utfyllende og bekreftende opplysninger fra de samme områder på Vestlandet som ble beskrevet i Om renligheds-stellet i Norge (Romsdal, Nordre og Søndre Bergenhus), Som tillegg er tatt med utdrag fra debatten etter utgivelsen av Om renligheds-stellet i Norge i Morgenbladet og Adressebladet 1870, 1871 og 1872, samt to artikler om husskikkerfra Folkevennen 1862.