Avdeling for norsk språk og litteratur, Universitetet i Oslo, arrangerte høsten 1990 og 1991 en offentlig forelesningsrekke med felles overskrift «100 år etter». Denne antologien bygger på disse forelesningene, som omhandler det norske og nordiske så vel som det europeiske litterære landskap i den spennende og kontrastfylte tiden rundt århundreskiftet. En rekke sentrale forfattere omtales, blant andre Henrik Ibsen, Arne Garborg, Knut Hamsun, August Strindberg og Ragnhild Jølsen.
Det kan neppe unngå vår oppmerksomhet at det er mange paralleller mellom livsfølelsen i 1890-årene og i vår egen tid. Den gang dreiet det seg om fin de siècle - slutten på et hundreår. Nå nærmer vi oss slutten på et tusenår! Er det ikke noe av den samme angst, tilløp til dekadense, leting etter «røtter» og nyreligiøse redningsforsøk i vår tidsalder? Er ikke 1890-årenes litteratur den første spire til modernisme og postmodernisme? Samtlige bidragsytere problematiserer eller unngår betegnelsen «ny-romantikk». 1890-årene blir i stedet betraktet som innvarslingen av en tidsalder vi ennå ikke har lagt bak oss.
