In your best interest : a study of how children have experienced being heard in child welfare services and how the Capabilities Approach could strengthen the understanding of the child´s best interests
Monica Strømland
Bok · Engelsk · 2024
| Originaltittel | |
|---|---|
| Omfang | xviii, 1 bind (flere pagineringer) : illustrasjoner, figurer, tabeller
|
| Opplysninger | Delvis opptrykk av artikler. - Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Grimstad, 2024. - Den siste tiden har norsk barnevern fått mye kritikk, både nasjonalt og internasjonalt. Norge blir beskyldt for å ‘stjele’ barn fra foreldrene, og for å prøve å strømlinjeforme oppdragelsesformene i én bestemt homogen retning med lite eller ingen forståelse for kulturelle og individuelle forskjeller med hensyn til hvordan foreldre velger å utøve foreldreomsorg for sitt barn. Den store utfordringen er hvordan offentlig forvaltning kan ta riktige beslutninger overfor barn og unge i en sårbar livssituasjon. I denne sammenheng er muligheten til å medvirke helt sentral for barna beslutningene berører. Så langt har Norge blitt dømt i over 20 saker, knyttet til norsk barnevern i tidsrommet 1996 til 2024, i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Et gjennomgående tema for kritikk og domfellelse mot Norge har vært manglende tilrettelegging for, og manglende individuell vurdering av samværsfrekvens mellom foreldre og barn, i saker hvor barnevernet har overtatt den daglige omsorgen. Barn fratas muligheten til å utvikle en relasjon til sine foreldre, og barn sin rett til familieliv krenkes. Den vanskelige avveiningen er å avgjøre hvor mye samvær som er til barnets beste, og samtidig vurdere, og legge til rette for eventuell gjenforening. Denne avhandlingen utforsker hvordan kapabilitetstilnærmingen, slik den er utviklet av filosofen Martha C. Nussbaum, kan supplere barnevernet sine vurderinger av barnets beste, hvor barnets rett til å bli hørt er en sentral del av denne vurderingen. Det arbeidet inkluderer om og eventuelt på hvilken måte barn og ungdom har opplevd å bli hørt i møte med offentlig forvaltning nasjonalt og internasjonalt i en barnevernfaglig kontekst. Det ble brukt tre ulike kvalitative forskningsmetoder for å besvare avhandlingens overordnede spørsmål. Systematiske litteraturstudier, individuelle kvalitative intervju, samt tekst analyser av to ulike saker som begge er rikelig omtalt i ulike, offentlig tilgjengelig, dokumenter i Norge, og kapabilitetstilnærmingen. Den første studien er en systematisk litteraturstudie hvor hensikten var å frambringe og systematisere vitenskapelige forskningsartikler hvor det ble brukt kvalitative metoder for å undersøke barn og unge sine opplevelser av å bli hørt i beslutninger tatt i en barnevernfaglig kontekst. Den andre studien bygger på kvalitative dybdeintervjuer av ni ungdommer som har vært eller var tilknyttet norsk barnevern om deres opplevelser av å ha blitt hørt i beslutninger tatt på deres vegne. I den tredje studien brukte vi to utvalgte saker som er offentlig omtalt i Norge, den ene har vært til vurdering i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), og tekster som beskriver kapabilitetstilnærmingen. Valget ble tatt for å utforske, analysere og diskutere kompleksiteten i saker hvor man skal ta avgjørelser som er til barnet beste, hvor denne retten og prinsippet skal vurderes opp mot foreldre sin rett til privat- og familieliv forstått som det biologiske prinsipp. Funnene i indikerer at barnevernet har utfordringer når det kommer til operasjonalisering av barn og unge sin rett til å bli hørt. Funnene viser videre til at barn og ungdom sine muligheter til å bli hørt i møte med barnevern muligens kan være ekstra utfordrende i tilfeller hvor sosialarbeidere antar at de bør skjermes fra relevant informasjon om deres egen sak. Det kan se ut som om lav alder på barnet og spesielt alvorlige opplevelser med omsorgssvikt, vold og overgrep er situasjoner hvor barn og ungdom, og på grunn av deres sårbarheter knyttet til disse erfaringene, møter utfordringer med å bli lyttet til og å delta i beslutninger som angår dem. Dette tyder til å være gjennomgående i de inkluderte artiklene som ble inkludert i studie 1, og også i de andre to studiene som er inkludert i avhandlingen. Ungdommene som ble intervjuet for studie 2, beskrev at det hadde positiv og avgjørende betydning å bli hørt og å medbestemme i avgjørelser barnevernet tok i saker som angikk dem. Av de totalt ni som ble intervjuet, beskrev seks ungdommer erfaringer med ikke å ha blitt hørt. I denne studien (2) foreslår vi en kombinasjon av kapabilitetstilnærmingen og prosedyren for medbestemmelse som er utviklet av Skivenes og Strandbu, for å få et innenfra perspektiv over hva barn og ungdom i møte med barnevernet tenker og mener om deres eget beste. I den siste studien (3) blir kapabilitetstilnærmingen utviklet av Martha C. Nussbaum foreslått som et supplement til gjeldende lovverk for å utfylle evaluering og vurdering av barnets beste i en barnevernfaglig kontekst, hvor tilnærmingen angir områder av barn og unge sin livssituasjon som kan evalueres i en helhetlig barnets beste vurdering.. - Elektronisk reproduksjon
|
| Emner | barn barnevern sosial velferd samarbeid profesjonalitet kvalitet barnets beste
Norge |
| Dewey | |
| ISBN | 9788284271859
|