Skjøtselsplan for vegetasjon i Surna (112.Z) og regulerte sideelver
Ingebrigt Bævre
Bok Norsk 1997
| Utgitt | Oslo : NVE , 1997
|
|---|---|
| Omfang | 19 s. + vedlegg : ill.
|
| Opplysninger | På oppdrag fra Statkraft Region Midt-Norge er det tidligere utarbeidet en rapport om reguleringens innvirkning på elveløpet ovenfor utløpet av Trollheim kraftverk, NVE-rapport 21/1995. Rapporten beskriver endringer i elveløp og hydrologi i Surna på strekningen Bulu-Harang som følge av reguleringen. Under gjennomgang av rapporten ble det bl.a. fokusert på at det har vært en markert tilgroing med trær og busker på tørrlagte deler av elveløpet i tiden etter reguleringen. På bakgrunn at dette ønsket Statkraft å få utarbeidet en skjøtselsplan for vegetasjonen i hele det regulerte elveløpet som blir berørt av reguleringene i Trollheimen.Trollheim kraftverk ble satt i drift i oktober 1968 og ligger i Surnadal ved Harang, ca 25 km fra Surnadalsfjorden. I elva Folla, som er en sideelv til Surna, er det bygget to store magasin, Gråsjø og Follsjø, som også får overført vann fra elvene Vindøla, Bulu og Rinna. Elva Surna er påvirket av reguleringene i Trollheimen opp til samløpet med Rinna.Ved alle vannkraftutbygg inger endres vannføringen i større eller mindre deler av vassdraget, og vanligvis vil vannføringen i hvert fall periodevis reduseres. Er vannføringsreduksjonen stor og tilnærmet permanent, vil dette føre til etablering av bl.a. trær og busker i de mer eller mindre tørrlagte delene av elveleiet. Innsnevret elveløp som følge av tilgroing og gjenøring i hovedløpet, medfører økte vannhastigheter i flomsituasjoner. Dette kan føre til bunnerosjon og dermed fare for leirblottinger. Som resultat av tilgroingen er også områdene der isen kan legge seg i en isgangssituasjon, uten å medføre skade, blitt betydelig redusert. Dette har størst betydning for strekningen oppstrøms kraftverksutløpet.Det er utarbeidet kart som viser at det har vært betydelig vegetasjonsøkning i elveløpet i perioden 1963 - 1981. Videre er det utarbeidet en liste med steder der det er aktuelt å fjerne vegetasjonen for å bedre avløpskapasiteten og aktuelle teknikker for rydding er beskrevet.Det er anbefalt at skjøtselsplanen sendes ut på en omfatte nde høring før tiltak iverksettes. Den bør revideres etter 5 - 10 år, og for å sikre en god gjennomføring av tiltakene bør det opprettes en oppfølgingsgruppe med god lokal forankring.
|
| Emner | |
| Geografisk emneord | |
| Dewey |
