Denne boka gir ei spanande og velskriven framstelling av samværsformer i norsk høgmellomalder. I denne tida var ekteskapet eit kontraktsforhold, regulert av kyrkja sine moralske normer og dei krav til fornuft samfunnet sette opp. Men folk budde saman utan å vere gifte, og forfatteren syner at dette frillelivet var ei samværsform som var langt meir vanleg enn vi trur i dag.