Nattsol gjør våken.
Hun ventet mens han nærmet seg, han kom fra sør over eidet med de blanke tjernene. Der han gikk og fektet med myggen, lignet han på en ungbjørn som har råket et vepsebol.
Han måtte ha søtt blod.
Da han kom nær nok, hørte han denne sangen, stanset og lyttet. Forundret kjente han seg igjen og visste med ett hvem han var.
Hele reste av livet lyttet han, og han lærte å synge henne.